1) På hvilken måte var pressen modernisert mot slutten av 1800 – tallet?
- Avisene skrev om alle de tekniske og samfunnsmessige endringene, men var selv også en del av denne endringen. Tekstilpapiret var utover 1860 – tallet erstattet med tremassepapir, som gjorde trykkingen av avisene mer effektiv sammen med dampdrevne presser. I 1880 årene kom rotasjonspressen, som de største avisene i Norge straks tok i bruk. Siden de største avisene gjorde dette, ble det gamle utstyret snart utilgjengelig for mindre, og nyere aviser. I tillegg til fornying av ”lagemåte”, ble det også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper, og distribusjonen ble stadig bedre, pga de nye komunikasjonmidlene. Nye framkomstmidler skapte også flere lesere. Elektrisitet gjorde det lettere å lese på kveldstid. Men den store veksten av lesere av aviser, var rett og slett flere mennesker, mot slutten av 1800 – tallet.
2) Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913, og hvilke konsekvenser fikk den?
- Bakgrunnen for kinoloven var jo at det etter hvert gjorde at litt mer velstående mennesker mistet interessen med kino, det var liksom for arbeidsklassemennesker. Kinofilmene var hovedsakelig fra utlandet, og hadde ofte et morsomt, eller dramatisk tema.(Komedie og drama filmer) Disse inneholdt ofte litt vågale ting, som gjorde at det endte med opinion mot repertoaret på kinoene. Dette resulterte i kinoloven. Konsekvensene med dette var sensur av alle filmer før de ble vist på kinoen. Filmen ble dermed eneste mediet med statlig forhåndssensur.
3) Hva menes med omgrepet partipresse?
- Partipresse er den industrien som sysselsetter seg med produksjon og distribuering av litteratur eller informasjon produsert på vegne av politiske partier.
torsdag 22. januar 2009
fredag 9. januar 2009
Oppgaver kapittel 10
1. Hva mener vi med teknologisk determinisme?
- Vi snakker om teknologisk determinisme når vi først og fremst ser teknologien som drivkraften bak samfunnsendringer.
2. Hva er periodiske publikasjoner?
- Det er da snakk om utgivelser som kommer med faste mellomrom, for eksempel hver dag, uke eller måned.
3. Når starter norsk mediehistorie?
- Trykkekunsten kom til Danmark så tidlig som på slutten av 1400 – tallet. Men Norge var ikke på den tiden et eget land, så den nye teknologien kom ikke her til lands før i 1643. Etter det spredte bøker fra norske trykkerier seg raskt på 1700 – tallet, og Norge ble av den grunn en del av den store trykkerirevolusjonen i Europa. Vi kan altså si at norsk mediehistorie startet med trykkerikunsten, altså i 1643.
4. Når kom de første avisene?
- Den første avisen kom i Nederland i 1605, men kom først til Norge på 1700 – tallet.
Oppgaver, kapittel 11
1. Hva er ytringsfrihet?
- Det er en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene.
2. Hvem gav ut de første avisene i Norge?
- Det var Niels Wulfsberg som startet og redigerte Norges første avis, Morgenbladet, i 1819.
3. Hva ligger i begrepet offentlighet?
- Offentlighet er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som omhandler fellesskapet.
1. Hva mener vi med teknologisk determinisme?
- Vi snakker om teknologisk determinisme når vi først og fremst ser teknologien som drivkraften bak samfunnsendringer.
2. Hva er periodiske publikasjoner?
- Det er da snakk om utgivelser som kommer med faste mellomrom, for eksempel hver dag, uke eller måned.
3. Når starter norsk mediehistorie?
- Trykkekunsten kom til Danmark så tidlig som på slutten av 1400 – tallet. Men Norge var ikke på den tiden et eget land, så den nye teknologien kom ikke her til lands før i 1643. Etter det spredte bøker fra norske trykkerier seg raskt på 1700 – tallet, og Norge ble av den grunn en del av den store trykkerirevolusjonen i Europa. Vi kan altså si at norsk mediehistorie startet med trykkerikunsten, altså i 1643.
4. Når kom de første avisene?
- Den første avisen kom i Nederland i 1605, men kom først til Norge på 1700 – tallet.
Oppgaver, kapittel 11
1. Hva er ytringsfrihet?
- Det er en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene.
2. Hvem gav ut de første avisene i Norge?
- Det var Niels Wulfsberg som startet og redigerte Norges første avis, Morgenbladet, i 1819.
3. Hva ligger i begrepet offentlighet?
- Offentlighet er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som omhandler fellesskapet.
Min mediahistorie
Jeg har helt ærlig ingen Idé om når jeg gjorde noe som helst for første gang J
Jeg vet at jeg begynte tidlig å se på tv, og har hele livet(som jeg husker) vært glad i å se på film. Jeg begynte dermed først å se på tv som liten. Etter hvert fant jeg ut hva en datamaskin var, og lærte å spille og tegne på den. Etter hvert som tiden har gått har jeg blitt en litt aktiv pc – bruker, og en mindre aktiv tv- bruker. Jeg fikk kanskje min første mobil når jeg var mellom 9 og 11 år. Det var enda litt tidlig, men brukte den ikke til annet enn å spille snakes på J Min første mobil var en Nokia 3310.
Når jeg var sikkert 13 eller 14 år fikk jeg side på nettstedet blink, og så fikk jeg msn. Det var skikkelig stas. Radio har jeg personlig aldri hørt noe særlig på.
Jeg har helt ærlig ingen Idé om når jeg gjorde noe som helst for første gang J
Jeg vet at jeg begynte tidlig å se på tv, og har hele livet(som jeg husker) vært glad i å se på film. Jeg begynte dermed først å se på tv som liten. Etter hvert fant jeg ut hva en datamaskin var, og lærte å spille og tegne på den. Etter hvert som tiden har gått har jeg blitt en litt aktiv pc – bruker, og en mindre aktiv tv- bruker. Jeg fikk kanskje min første mobil når jeg var mellom 9 og 11 år. Det var enda litt tidlig, men brukte den ikke til annet enn å spille snakes på J Min første mobil var en Nokia 3310.
Når jeg var sikkert 13 eller 14 år fikk jeg side på nettstedet blink, og så fikk jeg msn. Det var skikkelig stas. Radio har jeg personlig aldri hørt noe særlig på.
Radio
a) Hvordan fungerer radioen? (frekvens, elektromagnetiske bølger, am - og fm-kringkasting etc.)Kort utgreing
Videre….
(Det er ikke så lett å lese hva som står der, men det står en forklaring!
Nettadressen for en nærmere kikk --> http://viten.ntnu.no/modeller/mod189.pdf)
b) Hvem oppfant radioen?
- Det er ganske usikkert hvem som oppfant radioen, men det påstås at det er Nathan Stubblefield.
c) Hvilke ulike sjangere har vi? (Nyhetsmelding, kåseri etc.) Beskriv hver av dem og bruk eksempler.
1.Nyhetsmeldinger
2.Intervju
3.Reportasje
4.Kåseri
5.Kommentarer og kronikker
6.Montasje
7.Dokumentar
d) Beskriv tre ulike radioprogrammer som du lytter til i hverdagen? Hva er det som er så bra med programmene?
- Hører aldri på radio, men hvis jeg først hører, så er det for det meste på nyheter. Da synes jeg de er flinke til å beskrive nyhetene uten å vise bilder til. Man får gode opplysninger og så videre.
a) Hvordan fungerer radioen? (frekvens, elektromagnetiske bølger, am - og fm-kringkasting etc.)Kort utgreing
Videre….
(Det er ikke så lett å lese hva som står der, men det står en forklaring!
Nettadressen for en nærmere kikk --> http://viten.ntnu.no/modeller/mod189.pdf)
b) Hvem oppfant radioen?
- Det er ganske usikkert hvem som oppfant radioen, men det påstås at det er Nathan Stubblefield.
c) Hvilke ulike sjangere har vi? (Nyhetsmelding, kåseri etc.) Beskriv hver av dem og bruk eksempler.
1.Nyhetsmeldinger
2.Intervju
3.Reportasje
4.Kåseri
5.Kommentarer og kronikker
6.Montasje
7.Dokumentar
d) Beskriv tre ulike radioprogrammer som du lytter til i hverdagen? Hva er det som er så bra med programmene?
- Hører aldri på radio, men hvis jeg først hører, så er det for det meste på nyheter. Da synes jeg de er flinke til å beskrive nyhetene uten å vise bilder til. Man får gode opplysninger og så videre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
