REPETISJONSOPPGAVER

Kapittel 10

1) Hva mener vi med teknologisk determinisme?
- Når man først ser teknologien som drivkraften bak samfunnsendringer, kaller vi det teknologisk determinisme.

2) Hva er periodiske publikasjoner?
- Utgivinger som kommer mellom faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.

3) Når starter norsk mediehistorie?
- Norsk mediehistorie starter senere enn Danmark og Sveriges, på grunn av at Norge var en provins. Dette er årsaken til at Norge fikk sitt første trykkeri i 1643, mens Sverige og Danmark var i gang på slutten av 1400 – tallet.

4) Når kom de første avisene?
- Utenlandske aviser har vært lest i lang tid før det kom egne norske utgivinger. Derfor kan vi snakke om en norsk mediehistorie lenge før det kom egne norske periodiske publikasjoner.

Kapittel 11

1) Hva er ytringsfrihet?
- Ytringsfrihet vil si at man kan mene, tenke og si hva man vil, uten at myndighetene har noe rett til å påvirke eller gripe inn.

2) Hvem gav ut de første avisene i Norge?
- Niels Wulfsberg, med sin avis under den engelske blokaden, der han skrev om krigshendelser. Noen måneder senere startet han den mer allmenne Tiden, som er den første egentlige nyhetsavisen i Norge.



3) Hva ligger i begrepet offentlighet?
- Arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, og formulere kritikk mot styresmaktene. I Europa på 1700 – tallet var denne nye felles arenaen knyttet til møteplasser som kafeer i byene.

Kapittel 12

1) På hvilken måte var pressen modernisert på slutten av 1800 – tallet?
- Pressen ble modernisert ved hjelp av telegrafen, telefonen fonografen, grammofonen, fotografiet og det levende bildet. Telegrafen skulle sende budskap over lengre strekninger, ved hjelp av elektrisitet og i kabler og strømimpulser. Da ble morsealfabetet brukt. Telefonen kom i 1880, og var først ment til bruk av privatpersoner og ikke over så lang avstand. Etter hvert ble telegrammet og telefonen knyttet sammen, og telefonen ble raskt oppdaget og spredt videre. I 1895 vedtok stortinget å etablere linjer for å skape et internasjonalt nett. Videre kom fonografen, som kunne lagre lyd for senere bruk. Så kom grammofonen og grammofonplatene, som fortsatt lever den dag i dag, selv om teknikken er endret. Fotografiet ble utviklet av en franskmann som fant en teknikk der et eksponert bilde kunne fikseres på en lysfølsom plate. Til slutt kom levende bilde!

2) Når kom den første samiske avisen, og hva hette den?
- ?

3) Hva var bakgrunnen for kinoloven i 1913, og hvilke konsekvenser fikk den?
- Bakgrunnen for kinoloven var jo at det etter hvert gjorde at litt mer velstående mennesker mistet interessen med kino, det var liksom for arbeidsklassemennesker. Kinofilmene var hovedsakelig fra utlandet, og hadde ofte et morsomt, eller dramatisk tema.(Komedie og drama filmer) Disse inneholdt ofte litt vågale ting, som gjorde at det endte med opinion mot repertoaret på kinoene. Dette resulterte i kinoloven. Konsekvensene med dette var sensur av alle filmer før de ble vist på kinoen. Filmen ble dermed eneste mediet med statlig forhåndssensur.

4) Hva ligger i begrepet partipresse?
- Partipresse er den industrien som sysselsetter seg med produksjon og distribuering av litteratur eller informasjon produsert på vegne av politiske partier.


kapittel 13

1) På hvilken måte var pressen modernisert mot slutten av 1800 – tallet?
- Avisene skrev om alle de tekniske og samfunnsmessige endringene, men var selv også en del av denne endringen. Tekstilpapiret var utover 1860 – tallet erstattet med tremassepapir, som gjorde trykkingen av avisene mer effektiv sammen med dampdrevne presser. I 1880 årene kom rotasjonspressen, som de største avisene i Norge straks tok i bruk. Siden de største avisene gjorde dette, ble det gamle utstyret snart utilgjengelig for mindre, og nyere aviser. I tillegg til fornying av ”lagemåte”, ble det også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper, og distribusjonen ble stadig bedre, pga de nye komunikasjonmidlene. Nye framkomstmidler skapte også flere lesere. Elektrisitet gjorde det lettere å lese på kveldstid. Men den store veksten av lesere av aviser, var rett og slett flere mennesker, mot slutten av 1800 – tallet.

Nr 2 og 3 allerede gjort?(Akkurat samme spørsmålene sto som på kapittel 12)

Kapittel 14

1) Hva fastsetter kringkastingsloven?
- Kringkastingsloven fastsatte radio som offentlig monopol?

2) Hva kjennetegner norske filmer i 1920 – årene?
- Filmen Fante – Anne fra 1920 innleder en nasjonalromantisk periode i norsk film.

3) Hva var årsaken til at ikke flere aviser har blitt lagt ned i mellomkrigstiden?
- Den økonomiske støtten fra partiene


Kapittel 15

1) Hvilke konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for media i Norge?
- Det ble dramatiske og direkte konsekvenser. Sensur ble innført, og aviser, radio og film ble gjort til propagandamiddel. Folk kunne ikke stole på det som ble formidlet av media lengre, og resultatet ble ulovlige aviser. Det ble også etablert egne medier av Okkupasjonsmakten.

2) Hva slags medium etablerte okkupasjonsmakten?
- Det ble satt i gang en lydfilmavis med nyhetspropaganda, og etter hvert ble det montert egne høyttalere i byene. Plakater ble også aktivt brukt.


3) Hva kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstiden?
- Bredden i den norske filmproduksjonen var stor. Det ble produsert okkupasjonsdrama og komedier. Problematisering av kjønnsroller var også flittig brukt. Det kom også norske barnefilmer ut på denne tiden, eksempel Veslefrikk med kjela, og Karius og baktus. Dokumentar filmer ble det også vist.

4) Hvilket medium hadde storhetstid i 50 – årene?
- Ukepresse, film, radio og pressen var det største