Sammendrag av kapittel 9


Personlige medieuttrykk
Dette med personlig kommunikasjon og personlige medium er ikke noe nytt, siden vi har pratet og skrevet til hverandre lenge, men det som er nytt er at mer og mer av den personlige kommunikasjonen mellom folk skjer gjennom medium. Nye teknologiske oppfinnelser har gjort at det finnes nye former for personlige medieuttrykk. Eksempler på dette er E – post, SMS, MMS, chat, hjemmesider osv.

Har du noe å melde?
Det viktigste kjennetegnet på ei melding er at den er kort, og at den meddeles på en enkel måte. Meldinger dreier seg gjerne om korte faktaopplysninger, oppfordringer, spørsmål og meningsytringer. De fleste slike meldinger blir i dag sendt over mobiltelefonen. Her er skrift, bilde lyd og videoer en like viktig funksjon som tale. Det er mye billigere å skrive ei melding enn å ringe.
Teknologi og økonomi setter grenser for hvor lang ei melding kan være. Skriver vi over denne grensen, blir meldingen delt i to, og prisen fordobles. For å unngå dette, finnes det utrolig mange forkortelser som er tatt i bruk. Eksempler er
LOL – laughing out loud
BRB – be right back
Man forkorter også små ord. Eksempel
Har du d bra?
R d ok?

I tekstmeldinger er man ikke like nøye med store bokstaver, rettskriving og tegnsetting. Derfor kan man si at tekstmeldinger ofte er mer muntlige enn skriftlige.
Språket som blir brukt i tekstmeldinger viser også hvordan personlige medieuttrykk er en del av sosialiseringen. Når man bruker ord fra egen dialekt, eller slang viser man ofte hvilken aldersgruppe vi er i, og hvor i landet man kommer fra.
Tekstmeldinger skaper en viss anonymitet i forhold til en telefonsamtale. Man avslører seg ikke med pauser, rare ord og nervøsitet. Man kan derfor heller skrive dette ned, og sende det! På andre siden er det umulig å ta tilbake ei tekstmelding som er sendt.
Tekstmeldinger gir oss flere måter å kommunisere på! Man kan flørte via SMS uten å bli flau, og man kan prate med sin nye flamme uten å virke nervøs!
Tekstmeldinger kan også brukes negativt, som til mobbing.

Elektronisk post
Med E – post kan man skrive til offentlige etater som Stortinget og Slottet, eller man kan skrive private brev med ektemannen som jobber i kina en måned. E – post ligger derfor et sted mellom offentlig/ privat og personlig/massekommunikasjon.
Man kan sammenlikne E – post med vår vanlige postkasse ved at man kan finne brev og postkort fra utlandet, reklame og slike ting. Den er også privat, akkurat som postkassa ute i gården vår.
E – postboksen inneholder mange ulike brev, som gjør det vanskelig å finne klare sjangerkonvensjoner for E - post. Det er for eksempel vanlig å skrive ”Hei” og så fornavnet til personen, selv om man ikke kjenner ham/henne. Det å bruke en uformell tone er en sjangerkonvensjon ved E – post.

Jeg på nettet: personlige hjemmesider
På internett finnes det ulike kommunikasjonstjenester som setter rammer for kommunikasjonen. Eksempler er at man lager brukerprofiler på Blink, Nettby, Dagbladets hjemmesider osv. Det finnes også nettsteder som er knyttet til dataspill, hvor man kan snakke med andre om ting i dette spillet. Man kan lage personlige sider, ”spaces” – der man kan legge ut bilder, informasjon, musikksmak, filmsmak osv. Her bør man være litt forsiktig med hva man legger ut!

Prating på nettet: chat
Å chatte betyr å prate. Det mest populære programmet for akkurat dette formålet er i dag MSN. Her kan man skrive meldinger til venner og folk man har lagt til – hvis de er pålogget, og få svar veldig fort. Akkurat som i tekstmeldinger, skriver det her i muntlig form, med forkortelser, smileyer, animasjoner osv. Man kan også sende lydopptak av vår egen stemme, og bruke web – cam slik at man kan se hverandre mens man snakker.
Man kan også chatte veldig mange andre plasser på internett og i flere spill.

Diskusjoner og blogger
- Vi diskuterer og har diskutert på mange forskjellige vis. I begynnelsen var det på folkemunn, mens diskusjoner i dag føres i bl.a. nyhetene, på nettaviser og forskjellige diskusjonsforum på internett.
- Bloggen (web – loggen) er en mellomting mellom en personlig hjemmeside og en diskusjonsgruppe. Her kan man daglig skrive inn poster med skrift, lyd, bilde eller video. Man kan skrive om ting man er opptatte av, og uttrykke meningene sine. Folk kan så kommentere postene, og starte diskusjoner. Bloggene kan også brukes til nyhetspublisering.

Konvergens: SMS – tv
- TV: massemedium der det samme programmet blir sendt til mange anonyme mottakere som har liten mulighet til å påvire programmene. De måtte tidligere sende brev til kringkastningssjefen for å bli hørt.
- I dag kan man bruke telefon, chat og SMS for å bli hørt, man kan sende inn meldinger til redaksjonen, og stemme på deltakere i et program via SMS.
- Konvergens vil si en at ulike sjangre og teksttyper blir satt sammen på nye måter – noe som er aktuelt da Tv blir delt opp i forskjellige felt (levende bilde – informasjonsdel – foto/MMS del, en SMS-chat-del osv)

Ny offentlighet og nettverk
- Skillet mellom det private og det offentlige rommet er mindre nå enn før. De private og personlige temaene var forbeholdt de folk i din nærmeste omgangskrets, og det offentlige rommet var forbeholdt politikken. Med internett og mobiltelefoni har det oppstått et rom mellom det offentlige og det private.
- Hva vi ønsker gjennom kommunikasjonen, for eksempel avstand eller nærhet, avhenger av hvor vi kommuniserer, og hvordan vi uttrykket oss (eks chat, der man prater med ukjente om svært personlige tema, altså nærhet). Forskjeller i kjønn, alder og kultur ”glemmes”.
- En kritisk sans er viktig før du gir fra deg personlige opplysninger på internett, det finnes folk med uærlige intensjoner som gir seg ut for å være noe annet enn det de er for å komme i kontakt med ungdommer. Mobbing oppstår også, og publisering av private bilder kan spres.
- Folkeskikk og respekt for andre mennesker er også viktig i de nye mediene.


Nettetikette
- Kultur – og kirkedepartementet har lagd ni nettvett-regler som er aktuelle for mobiltelefoni, SMS-tv og annen personlig mediekommunikasjon.

1. Vær ærlig og høflig.
2. Tenk over hva du skriver.
3. Vis respekt for personen, livssynet, nasjonen og rasen til andre.
4. Vis respekt for lovverket i eget land, og land du kontakter
5. Vis respekt for åndsverket til andre, enten det dreier seg om bilde, lyd, tekstellerdataprogram.
6. Ikke spre pornografiske, voldelige, rasistiske eller blasfemisk materiale.
7. Vis respekt for andre brukere.
8. Hold nøye kontroll med utgiftene.
9. Meld fra om ulovlige ting.

Personlige medium – innholdet mitt?
- Nye medieuttrykk er lønnsomme. Ringetoner på mobiltelefoner og musikk som selges over internett er i ferd med å bli en veldig stor inntektskilde for musikkindustrien. Men mange laster ned musikk ulovlig via internett, derfor har opphavsrett til musikken på internett vært et viktig tema.
- Napster (programvare for deling av musikk på internett) ble lansert av den 19 år gamle Shawn Fanning i 1999. Fildelingen(sende kopier av filer over internett til andre som har det samme fildelingsprogrammet) ble en epidemi på internett, og selv om Napster ble stoppet, dukket det opp nye programmer som ikke kunne stoppes. Dette førte til at enorme mengder musikk, filmer, bilder og annet kunne lastes gratis ned fra internett.
- Tekniske sperrer på innholdet ble lagd, som så ble knekt av datahackere (for eksempel nordmannen Jon Johansen knakk sperra på DVD-platen.)
- Hackere ser på informasjonen som ligger ute på internett som et felles gode, noe en kan bruke som en vil, spille av og dele med andre. Mange andre mener de bør kunne låne bort og dele den musikken de har kjøpt, slik som man kan fysisk med DVD-er og CD-er. Det er altså ulovlig å kopiere digitale musikkfiler detter åndsverkloven.
- Åndsverkloven skal sikre opphavsmannen retten til verket sitt, for å forhindre misbruk. Eks. kan ikke et maleri brukes i en reklame uten løyve fra kunstneren. Den regulerer altså når rettshaverne må bli spurt om lov til å bruke materialet, og når vedkommende har krav på betaling. Den setter også regler for kopiering, og hva slags medium dette gjelder.
- Mange kunstnere er medlemmer i organisasjoner som sikrer at rettene deres er sikre, slik som TONO og BONO og Kopinor (interesseorgan for disse organisasjonene)
o Disse tre kan gjøre avtaler på vegne av dem de representerer, slik at musikk og film kan selges på internett, og bøker kan kopieres til undervisningsbruk.
o Det er likevel ulovlig å skanne bøker og publisere dem på nettet (se regel 5 ovenfor).

Kapittel 10
Media før og nå
- Tidene endrer seg. Kommunisering via mobiltelefon og SMS er normalt i dag, men det var ikke tilfellet for bare noen år tilbake. Og om noen år frem i tid, kan dette kanskje virke gammeldags og litt komisk.
- Grunnen til at ting endrer seg på den måten, her med media og kommunikasjonsteknologien. Mediehistorien prøver å sette disse prosessene i system og på den måten gi en bakgrunn for hvorfor ting er som de er nå. Samtidig blir det lettere å forstå at samtiden også er en fase i historisk utvikling.
- I 1990 – årene var det og mulig å kontakte venner med mobiltelefon om man var tidlig bruker, men dette var igjen umulig i 1980 – årene. 100 år før det igjen var også ting som vi tar for gitt som buss, kino og musikk utenkelig, og aviser var bare for folk som kunne lese. Vi vet ikke hvordan ting blir i fremtiden, men vi ser at flere og flere tjenester blir knytta til mobilen, og informasjon blir mer og mer tilgjengelig.
- Internett er en naturlig del av vår hverdag, vi vet ikke hvordan det kommer til å utvikle seg. Internett utgjør et viktig mediehistorisk skille som preger mediehistorien fra vår egen tid.

Hvor kommer media fra?

- Samfunnet styrer hvordan medieteknologien blir formet.
o Media blir til innenfor en sammenheng som setter sitt preg på samfunnet, og dette preget følger mediet også inni nye sammenhenger.
o Samfunnet påvirker media, og media påvirker samfunnet.
- Den første kinoen ble åpnet i Oslo i 1904 (film kom før)
o Ulike former for levende bilde fantes før levende bilde var projisert på et lerret i 1895, men vi knytter likevel starten på filmen til hendelsen i 1904.
o Grunnen til det var at nå var filmen virkelig et medium for underholdning i offentlige sammenhenger.
o Kinoen fikk først en viktig utfordrer når fjernsynet kom – folk trodde kino ville forsvinne (ble også lagt ned på en del mindre plasser)
o Filmbransjen møtte konkurransen med bedre teknikk, større format og mer påkosta filmer, og satt avgrensninger for visning av spillefilm på tv.
o Kino viser ferske filmer, har større lerreter og bedre lyd enn vanlig tv. Det kan være en grunn til at folk fortsatt går på kino.
o På den andre siden kommer filmer på DVD som ikke ble satt opp på kino i Norge.
o Filmer som får stor oppmerksomhet er spesielt de som trekker godt voksne mennesker på kino, men hvis ikke kino hadde vært et møtested for ungdom, hadde den neppe eksistert i dag.
- Fjernsynet i Norge startet med regulære sendinger i 1960 – lite spillefilm.
- 1980 – vanlig å leie videoer til hjemmebruk
o (VHS ble vanlig, det ble tilbudt flest spillefilmer i dette formatet)
- Egne TV - kanaler viste bare spillefilmer – kanaler med nye filmer måtte betales ekstra for.
- Salg og utleie av filmer har vært like viktig inntektskilde som kinovisning.

- Mye har skjedd siden de første avisene kom til Norge på slutten av 1700 – tallet, frem til VG og Dagbladet i dag.
o Eiere, innhold, lesere har endret seg.
o Papiraviser mister gradvis kjøpere, men fortsatt et medium som vil være der i fremtiden
o Praktisk (kan leses på bussen på vei til kino)

- Musikken har også lang historie
o Thomas Alva Edison lagret og spilte av lyd i 1877
o Radioen kom til Norge i midten av 1920 – årene.
o Musikkspillere blir gradvis mer kompakte, transportable, billigere og mer tilgjengelig.
Hva er viktig i mediehistorien?
- Man må velge et perspektiv når man forteller mediehistorien. Fokuset kan ligge på:
o Senderen
o Teksten
o Mottakerne

- Perspektivene varierer ettersom hvilket medium som blir behandlet.
o Film – her er filmene og regissørene i sentrum
o Kringkasting – her er gjerne institusjonen sentral (BBV eller NRK)
- Pressehistorien ligger av naturlige årsaker ofte tett opp til politisk historie.
o Mange norske aviser var startet som partiorgan i den tida partiene ble etablerte.
- Parlamentismen (betegnelsen på et politisk system der regjeringen har utgangspunkt i nasjonalforsamlingen og samtidig ansvarlig overfor den) ble innført i Norge i 1884, her var pressen viktig, samtidig som pressen fikk en sentral plass i det nye politiske systemet.
- Veksten til avisene var et resultat av ny teknologi, og gjorde avisene så billig at folk flest kunne kjøpe de
o Papir av tremasse
o Rotasjonspressa
- Avisene fikk et større publikum fordi
o Folk flytta til byene
o Flere lærte å lese
o Tog og dampskip forbedret kommunikasjon
- Med industrialiseringen vokser det frem en arbeiderklasse som etablerte sine egne publikasjoner.
- Sosialhistorie – utviklingen ut fra hvordan publikum bruker media.
- Sjanger – og uttrykkshistorie – hva avisene inneholder og hvordan de ser ut.
- Stor utvikling innenfor avis. Nå er det ofte store børsnoterte selskap som dominerer avisdrift og annen medievirksomhet.
- Økonomiske perspektiver blir mer og mer sentrale i vår tid.
- Perspektiver (endres med tiden) man velger når man forteller en mediehistorie, påvirkes av trender og teorier.
- Fokuset har flyttet seg fra medieinstitusjonene mot mediebrukerne.
- Internett har satt teknologien i sentrum
- Teknologisk determinisme (når en ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet).
- ”The medium is the message” – Marshall McLuhan. Mediet er budskapet.
o Det spiller ingen rolle hva vi fyller media med. Det er den spesielle medieteknologien til fjernsynet i seg selv som er avgjørende. Alt er gjennomsyret av mediet og måten det skaper sanseinntrykk på (spiller ingen rolle om tv sender såpeoperaer eller informasjonsprogram)
- McLuhan har et godt poeng, men forskjellen mellom for eksempel amerikansk og europeisk tv forteller at måten vi velger å bruke mediet på er viktig.
- Utviklingen i medie – og kommunikasjonsteknologien endrer hverdagen.

- McLuhan: Den globale landsbyen – et samfunn der folk lever sammen som i en landsby tross store geografiske avstander.
o Var tidligere bare et tankeeksperiment, nå ser mange på internett som en virkeliggjøring av den globale landsbyen.
- Internett har skapt et felles rom der individ og grupperinger rundt omkring i verden kan kommunisere med hverandre uavhengig av geografiske avstander.
- Globalt nettverk – vanskelig å se norsk mediehistorie isolert fra verden utenfor.
- Kinofilm, musikk og tv – program ble hentet fra andre land fra begynnelsen av.
- Radiometer – internasjonalt
- Med satellitter og parabolantenner forsvant de nasjonale grensene for tv.
- Norske fjernsynskanaler har fortsatt et nasjonalt fokus
- Det norske samfunnet blir gradvis mer flerkulturelt, og mediebruken blant innbyggerne er ikke lenger så ensartet som før.
- Kanskje ikke mulig å snakke om en egen norsk mediehistorie?

Når startet mediehistorien?

- Johan Gutenberg – boktrykkerkunsten rundt 1450. Udiskutabelt et mediehistorisk skille.
- Man kunne masseprodusere tekster – innledningen av mediehistorien.
- Aviser og andre periodiske publikasjoner er neste milepæl
- 1600 tallet i Europa – overgang fra håndskrevne nyhetsblad til trykte aviser.
- Nederlandske Nieuwe Tijdinghe – første avisen i 1605.
- Danmark og Sveriges mediehistorie startet på 1400tallet (Norge var provins)
- Norges første trykkeri i 1643. Bøker spredte seg så raskt utover 1700 – tallet, var en del av den store trykkerirevolusjonen. Fikk trykkeri, forfattere og lesere.
- Norske postkontoret var etablert i 1647.
- Norsk mediestore startet lenge før det kom egne norske periodiske puiblikasjoner.