1) Hva er de tre hovedoppgavene for ytringsfrihet?
- sannhetsargumentet
- demokrati argumentet
- dannelsesargumentet
2) Hva er de viktigste begrensningene for ytringsfrhiet?
- personvern: injurier, privatlivets fred, personopplysninger
- diskriminering: rasisme, seksuell legning, kjønn og religion
- skadelige ytringer: visse typer pornografi, voldsskildringer og rikets sikkerhet
3) Hva menes med begrepet privat fred?
- At man har rett på å være i fred. i 1891 skrev de amerikanske dommerne Warren og Brandeis en artikkel der de fastslo at man har rett på få være ifred. Ingen kan kreve opplysninger av deg uten at du er med på det selv
4) Hva menes med sensitive personopplysninger?
- Dette er spesielt sensitive opplysninger som er viktig at ikke kommer på avveie. SLike opplysninger kan være:
-> rasemessig eller etnisk bakgrunn
-> politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning
-> at en person har vært mistenkt, siktet tiltalt eller dømt for en straffbar handling
-> helsegorhold
-> seksuelle forhold
-> medlemskap i fagforeninger
5) Hvordan kan personvernet trues på internett?
- Cookies: man blir registrert på sidene man er innom, og at det innstalleres smp informasjonskapsler eller spionprogrammer som våker atferden din
- Phishing: programmer som prøver å stjele kredittkortnummer
- Nettsteder som får uønskede nettsteder til å poppe opp
6) Hva sier redaktørplakaten i forhold til mediemangfold?
- Den slår fast at redaktøren har ansvaret for avisens innhold, og at eierne ikke skal blande seg inn i avisesn daglige drift. Hvis redaktørens meninger kommer i konflikt med avisens grunnsyn, må han eller hun trekke seg
7) Hva er pressestøtten, og hvorfor er den viktig i forhold til mediemangfold?
- Et statlig økonomisk tilskudd til ivsse aviser, slik at ingen får monopol eller blir for dominerende. Den er viktig for at ikke lokalaviser skal få monopol, eller om mindre aviser, som ikke er lønnsomme, forsvinner
tirsdag 17. november 2009
onsdag 4. november 2009
Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?
· Forskjellen på dette er at tyveri av fysiske gjenstander gjør at eieren mister dette. Mens ved tyveri av åndsverk mister ikke eieren det han har laget, hvis det gjelder fildeling osv
Hva er et åndsverk?
· Et åndsverk er det en person har skapt selv
Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
· En opphavmann har skapt et åndsverk. Har retten til å fremstille og spre.
Hva menes med kopiering til privat bruk?
· Kopiering til privat bruk vil si at man kopierer for eksempel en CD til egen bruk, altså for å bruke den selv
Hva er sitatrett?
· Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først
· Skal man sitere må man bruke anførselstegn, og henvise hvem som er kilden
Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?
· Vernetid vil si at man verner om en persons verk etter hans/hennes død. Denne er på 70 år
Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
· For å kopiere bøker lovlig må man betale penger til for eksempel en organisasjon, som gir pengene videre til rettighetshaverne
Hva er DRM?
· Digital Rights Management. Betyr kopisperre på amerikansk
Hva er Kopinor, BONO og TONO?
· Kopinor er et felles interesseorgan for organisasjoner som representerer opphavsmenn og utgivere av utgitt beskyttede materiale.
· BONO er en forvaltningsorganisasjon som tar vare på norske og utenlandske bildekunstneres opphavsrettigheter
· TONO er da et andelsselskap som eies og drives av medlemmene sine
Hva er Clara No?
· Info sentral for klarering og opphavsrett
· Forskjellen på dette er at tyveri av fysiske gjenstander gjør at eieren mister dette. Mens ved tyveri av åndsverk mister ikke eieren det han har laget, hvis det gjelder fildeling osv
Hva er et åndsverk?
· Et åndsverk er det en person har skapt selv
Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
· En opphavmann har skapt et åndsverk. Har retten til å fremstille og spre.
Hva menes med kopiering til privat bruk?
· Kopiering til privat bruk vil si at man kopierer for eksempel en CD til egen bruk, altså for å bruke den selv
Hva er sitatrett?
· Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først
· Skal man sitere må man bruke anførselstegn, og henvise hvem som er kilden
Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?
· Vernetid vil si at man verner om en persons verk etter hans/hennes død. Denne er på 70 år
Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
· For å kopiere bøker lovlig må man betale penger til for eksempel en organisasjon, som gir pengene videre til rettighetshaverne
Hva er DRM?
· Digital Rights Management. Betyr kopisperre på amerikansk
Hva er Kopinor, BONO og TONO?
· Kopinor er et felles interesseorgan for organisasjoner som representerer opphavsmenn og utgivere av utgitt beskyttede materiale.
· BONO er en forvaltningsorganisasjon som tar vare på norske og utenlandske bildekunstneres opphavsrettigheter
· TONO er da et andelsselskap som eies og drives av medlemmene sine
Hva er Clara No?
· Info sentral for klarering og opphavsrett
tirsdag 25. august 2009
Repetisjonsoppgaver kapittel 1
1) Hva er informasjon og samfunnskontakt?
- En vanlig definisjon på informasjon og samfunnskontakt: organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene
2) Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt?
- Dette er viktig for å kunne kommunisere med omgivelsene. Når man driver informasjon og samfunnskontakt er kommunikasjonen planlagt
3) Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring?
- Informasjon og samfunnskontakt er den planlagte kommunikasjonen med omgivelsene og har en annen målsetting, mens PR og markedsføring er forholdet til publikum, og handler om å opprettholde en positiv forbindelse til publikum
4) Hva menes med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt?
- Omgivelsene er de som for eksempel en organisasjon ønsker å nå. Kan deles i grupper: nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper
5) Hva er en interessent og interessegruppe?
- Interessentene kan deles opp iNormsettere – lager lover og regler som org. Må forholde seg til
Tilførere – leverer varer og tjenester
Mottakere – mottarere av det org. Driver med
Allierte – har samme interesser som org
Ad hoc – allierte – de som er på samme lag i en bestemt sak
6) Hva menes med ”den offentlige mening?”
- Den offentlige mening vil si hva folk flest mener om en sak
7) Hva gjør et PR – byrå?
- Oppgaven til et PR – byrå er å opprette og opprettholde en forbindelse med publikum eller allmennheten
8) Hva menes med begrepet omdømme?
- Omdømme kan oversettes med for eksempel en oppfatning av en organisasjon. Hva folk mener om en organisasjon
- En vanlig definisjon på informasjon og samfunnskontakt: organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene
2) Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt?
- Dette er viktig for å kunne kommunisere med omgivelsene. Når man driver informasjon og samfunnskontakt er kommunikasjonen planlagt
3) Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring?
- Informasjon og samfunnskontakt er den planlagte kommunikasjonen med omgivelsene og har en annen målsetting, mens PR og markedsføring er forholdet til publikum, og handler om å opprettholde en positiv forbindelse til publikum
4) Hva menes med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt?
- Omgivelsene er de som for eksempel en organisasjon ønsker å nå. Kan deles i grupper: nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper
5) Hva er en interessent og interessegruppe?
- Interessentene kan deles opp iNormsettere – lager lover og regler som org. Må forholde seg til
Tilførere – leverer varer og tjenester
Mottakere – mottarere av det org. Driver med
Allierte – har samme interesser som org
Ad hoc – allierte – de som er på samme lag i en bestemt sak
6) Hva menes med ”den offentlige mening?”
- Den offentlige mening vil si hva folk flest mener om en sak
7) Hva gjør et PR – byrå?
- Oppgaven til et PR – byrå er å opprette og opprettholde en forbindelse med publikum eller allmennheten
8) Hva menes med begrepet omdømme?
- Omdømme kan oversettes med for eksempel en oppfatning av en organisasjon. Hva folk mener om en organisasjon
mandag 24. august 2009
mandag 25. mai 2009
Sammendrag av kapittel 9
Personlige medieuttrykk
Dette med personlig kommunikasjon og personlige medium er ikke noe nytt, siden vi har pratet og skrevet til hverandre lenge, men det som er nytt er at mer og mer av den personlige kommunikasjonen mellom folk skjer gjennom medium. Nye teknologiske oppfinnelser har gjort at det finnes nye former for personlige medieuttrykk. Eksempler på dette er E – post, SMS, MMS, chat, hjemmesider osv.
Har du noe å melde?
Det viktigste kjennetegnet på ei melding er at den er kort, og at den meddeles på en enkel måte. Meldinger dreier seg gjerne om korte faktaopplysninger, oppfordringer, spørsmål og meningsytringer. De fleste slike meldinger blir i dag sendt over mobiltelefonen. Her er skrift, bilde lyd og videoer en like viktig funksjon som tale. Det er mye billigere å skrive ei melding enn å ringe.
Teknologi og økonomi setter grenser for hvor lang ei melding kan være. Skriver vi over denne grensen, blir meldingen delt i to, og prisen fordobles. For å unngå dette, finnes det utrolig mange forkortelser som er tatt i bruk. Eksempler er
LOL – laughing out loud
BRB – be right back
Man forkorter også små ord. Eksempel
Har du d bra?
R d ok?
I tekstmeldinger er man ikke like nøye med store bokstaver, rettskriving og tegnsetting. Derfor kan man si at tekstmeldinger ofte er mer muntlige enn skriftlige.
Språket som blir brukt i tekstmeldinger viser også hvordan personlige medieuttrykk er en del av sosialiseringen. Når man bruker ord fra egen dialekt, eller slang viser man ofte hvilken aldersgruppe vi er i, og hvor i landet man kommer fra.
Tekstmeldinger skaper en viss anonymitet i forhold til en telefonsamtale. Man avslører seg ikke med pauser, rare ord og nervøsitet. Man kan derfor heller skrive dette ned, og sende det! På andre siden er det umulig å ta tilbake ei tekstmelding som er sendt.
Tekstmeldinger gir oss flere måter å kommunisere på! Man kan flørte via SMS uten å bli flau, og man kan prate med sin nye flamme uten å virke nervøs!
Tekstmeldinger kan også brukes negativt, som til mobbing.
Elektronisk post
Med E – post kan man skrive til offentlige etater som Stortinget og Slottet, eller man kan skrive private brev med ektemannen som jobber i kina en måned. E – post ligger derfor et sted mellom offentlig/ privat og personlig/massekommunikasjon.
Man kan sammenlikne E – post med vår vanlige postkasse ved at man kan finne brev og postkort fra utlandet, reklame og slike ting. Den er også privat, akkurat som postkassa ute i gården vår.
E – postboksen inneholder mange ulike brev, som gjør det vanskelig å finne klare sjangerkonvensjoner for E - post. Det er for eksempel vanlig å skrive ”Hei” og så fornavnet til personen, selv om man ikke kjenner ham/henne. Det å bruke en uformell tone er en sjangerkonvensjon ved E – post.
Jeg på nettet: personlige hjemmesider
På internett finnes det ulike kommunikasjonstjenester som setter rammer for kommunikasjonen. Eksempler er at man lager brukerprofiler på Blink, Nettby, Dagbladets hjemmesider osv. Det finnes også nettsteder som er knyttet til dataspill, hvor man kan snakke med andre om ting i dette spillet. Man kan lage personlige sider, ”spaces” – der man kan legge ut bilder, informasjon, musikksmak, filmsmak osv. Her bør man være litt forsiktig med hva man legger ut!
Prating på nettet: chat
Å chatte betyr å prate. Det mest populære programmet for akkurat dette formålet er i dag MSN. Her kan man skrive meldinger til venner og folk man har lagt til – hvis de er pålogget, og få svar veldig fort. Akkurat som i tekstmeldinger, skriver det her i muntlig form, med forkortelser, smileyer, animasjoner osv. Man kan også sende lydopptak av vår egen stemme, og bruke web – cam slik at man kan se hverandre mens man snakker.
Man kan også chatte veldig mange andre plasser på internett og i flere spill.
Diskusjoner og blogger
- Vi diskuterer og har diskutert på mange forskjellige vis. I begynnelsen var det på folkemunn, mens diskusjoner i dag føres i bl.a. nyhetene, på nettaviser og forskjellige diskusjonsforum på internett.
- Bloggen (web – loggen) er en mellomting mellom en personlig hjemmeside og en diskusjonsgruppe. Her kan man daglig skrive inn poster med skrift, lyd, bilde eller video. Man kan skrive om ting man er opptatte av, og uttrykke meningene sine. Folk kan så kommentere postene, og starte diskusjoner. Bloggene kan også brukes til nyhetspublisering.
Konvergens: SMS – tv
- TV: massemedium der det samme programmet blir sendt til mange anonyme mottakere som har liten mulighet til å påvire programmene. De måtte tidligere sende brev til kringkastningssjefen for å bli hørt.
- I dag kan man bruke telefon, chat og SMS for å bli hørt, man kan sende inn meldinger til redaksjonen, og stemme på deltakere i et program via SMS.
- Konvergens vil si en at ulike sjangre og teksttyper blir satt sammen på nye måter – noe som er aktuelt da Tv blir delt opp i forskjellige felt (levende bilde – informasjonsdel – foto/MMS del, en SMS-chat-del osv)
Ny offentlighet og nettverk
- Skillet mellom det private og det offentlige rommet er mindre nå enn før. De private og personlige temaene var forbeholdt de folk i din nærmeste omgangskrets, og det offentlige rommet var forbeholdt politikken. Med internett og mobiltelefoni har det oppstått et rom mellom det offentlige og det private.
- Hva vi ønsker gjennom kommunikasjonen, for eksempel avstand eller nærhet, avhenger av hvor vi kommuniserer, og hvordan vi uttrykket oss (eks chat, der man prater med ukjente om svært personlige tema, altså nærhet). Forskjeller i kjønn, alder og kultur ”glemmes”.
- En kritisk sans er viktig før du gir fra deg personlige opplysninger på internett, det finnes folk med uærlige intensjoner som gir seg ut for å være noe annet enn det de er for å komme i kontakt med ungdommer. Mobbing oppstår også, og publisering av private bilder kan spres.
- Folkeskikk og respekt for andre mennesker er også viktig i de nye mediene.
Nettetikette
- Kultur – og kirkedepartementet har lagd ni nettvett-regler som er aktuelle for mobiltelefoni, SMS-tv og annen personlig mediekommunikasjon.
1. Vær ærlig og høflig.
2. Tenk over hva du skriver.
3. Vis respekt for personen, livssynet, nasjonen og rasen til andre.
4. Vis respekt for lovverket i eget land, og land du kontakter
5. Vis respekt for åndsverket til andre, enten det dreier seg om bilde, lyd, tekstellerdataprogram.
6. Ikke spre pornografiske, voldelige, rasistiske eller blasfemisk materiale.
7. Vis respekt for andre brukere.
8. Hold nøye kontroll med utgiftene.
9. Meld fra om ulovlige ting.
Personlige medium – innholdet mitt?
- Nye medieuttrykk er lønnsomme. Ringetoner på mobiltelefoner og musikk som selges over internett er i ferd med å bli en veldig stor inntektskilde for musikkindustrien. Men mange laster ned musikk ulovlig via internett, derfor har opphavsrett til musikken på internett vært et viktig tema.
- Napster (programvare for deling av musikk på internett) ble lansert av den 19 år gamle Shawn Fanning i 1999. Fildelingen(sende kopier av filer over internett til andre som har det samme fildelingsprogrammet) ble en epidemi på internett, og selv om Napster ble stoppet, dukket det opp nye programmer som ikke kunne stoppes. Dette førte til at enorme mengder musikk, filmer, bilder og annet kunne lastes gratis ned fra internett.
- Tekniske sperrer på innholdet ble lagd, som så ble knekt av datahackere (for eksempel nordmannen Jon Johansen knakk sperra på DVD-platen.)
- Hackere ser på informasjonen som ligger ute på internett som et felles gode, noe en kan bruke som en vil, spille av og dele med andre. Mange andre mener de bør kunne låne bort og dele den musikken de har kjøpt, slik som man kan fysisk med DVD-er og CD-er. Det er altså ulovlig å kopiere digitale musikkfiler detter åndsverkloven.
- Åndsverkloven skal sikre opphavsmannen retten til verket sitt, for å forhindre misbruk. Eks. kan ikke et maleri brukes i en reklame uten løyve fra kunstneren. Den regulerer altså når rettshaverne må bli spurt om lov til å bruke materialet, og når vedkommende har krav på betaling. Den setter også regler for kopiering, og hva slags medium dette gjelder.
- Mange kunstnere er medlemmer i organisasjoner som sikrer at rettene deres er sikre, slik som TONO og BONO og Kopinor (interesseorgan for disse organisasjonene)
o Disse tre kan gjøre avtaler på vegne av dem de representerer, slik at musikk og film kan selges på internett, og bøker kan kopieres til undervisningsbruk.
o Det er likevel ulovlig å skanne bøker og publisere dem på nettet (se regel 5 ovenfor).
Kapittel 10
Media før og nå
- Tidene endrer seg. Kommunisering via mobiltelefon og SMS er normalt i dag, men det var ikke tilfellet for bare noen år tilbake. Og om noen år frem i tid, kan dette kanskje virke gammeldags og litt komisk.
- Grunnen til at ting endrer seg på den måten, her med media og kommunikasjonsteknologien. Mediehistorien prøver å sette disse prosessene i system og på den måten gi en bakgrunn for hvorfor ting er som de er nå. Samtidig blir det lettere å forstå at samtiden også er en fase i historisk utvikling.
- I 1990 – årene var det og mulig å kontakte venner med mobiltelefon om man var tidlig bruker, men dette var igjen umulig i 1980 – årene. 100 år før det igjen var også ting som vi tar for gitt som buss, kino og musikk utenkelig, og aviser var bare for folk som kunne lese. Vi vet ikke hvordan ting blir i fremtiden, men vi ser at flere og flere tjenester blir knytta til mobilen, og informasjon blir mer og mer tilgjengelig.
- Internett er en naturlig del av vår hverdag, vi vet ikke hvordan det kommer til å utvikle seg. Internett utgjør et viktig mediehistorisk skille som preger mediehistorien fra vår egen tid.
Hvor kommer media fra?
- Samfunnet styrer hvordan medieteknologien blir formet.
o Media blir til innenfor en sammenheng som setter sitt preg på samfunnet, og dette preget følger mediet også inni nye sammenhenger.
o Samfunnet påvirker media, og media påvirker samfunnet.
- Den første kinoen ble åpnet i Oslo i 1904 (film kom før)
o Ulike former for levende bilde fantes før levende bilde var projisert på et lerret i 1895, men vi knytter likevel starten på filmen til hendelsen i 1904.
o Grunnen til det var at nå var filmen virkelig et medium for underholdning i offentlige sammenhenger.
o Kinoen fikk først en viktig utfordrer når fjernsynet kom – folk trodde kino ville forsvinne (ble også lagt ned på en del mindre plasser)
o Filmbransjen møtte konkurransen med bedre teknikk, større format og mer påkosta filmer, og satt avgrensninger for visning av spillefilm på tv.
o Kino viser ferske filmer, har større lerreter og bedre lyd enn vanlig tv. Det kan være en grunn til at folk fortsatt går på kino.
o På den andre siden kommer filmer på DVD som ikke ble satt opp på kino i Norge.
o Filmer som får stor oppmerksomhet er spesielt de som trekker godt voksne mennesker på kino, men hvis ikke kino hadde vært et møtested for ungdom, hadde den neppe eksistert i dag.
- Fjernsynet i Norge startet med regulære sendinger i 1960 – lite spillefilm.
- 1980 – vanlig å leie videoer til hjemmebruk
o (VHS ble vanlig, det ble tilbudt flest spillefilmer i dette formatet)
- Egne TV - kanaler viste bare spillefilmer – kanaler med nye filmer måtte betales ekstra for.
- Salg og utleie av filmer har vært like viktig inntektskilde som kinovisning.
- Mye har skjedd siden de første avisene kom til Norge på slutten av 1700 – tallet, frem til VG og Dagbladet i dag.
o Eiere, innhold, lesere har endret seg.
o Papiraviser mister gradvis kjøpere, men fortsatt et medium som vil være der i fremtiden
o Praktisk (kan leses på bussen på vei til kino)
- Musikken har også lang historie
o Thomas Alva Edison lagret og spilte av lyd i 1877
o Radioen kom til Norge i midten av 1920 – årene.
o Musikkspillere blir gradvis mer kompakte, transportable, billigere og mer tilgjengelig.
Hva er viktig i mediehistorien?
- Man må velge et perspektiv når man forteller mediehistorien. Fokuset kan ligge på:
o Senderen
o Teksten
o Mottakerne
- Perspektivene varierer ettersom hvilket medium som blir behandlet.
o Film – her er filmene og regissørene i sentrum
o Kringkasting – her er gjerne institusjonen sentral (BBV eller NRK)
- Pressehistorien ligger av naturlige årsaker ofte tett opp til politisk historie.
o Mange norske aviser var startet som partiorgan i den tida partiene ble etablerte.
- Parlamentismen (betegnelsen på et politisk system der regjeringen har utgangspunkt i nasjonalforsamlingen og samtidig ansvarlig overfor den) ble innført i Norge i 1884, her var pressen viktig, samtidig som pressen fikk en sentral plass i det nye politiske systemet.
- Veksten til avisene var et resultat av ny teknologi, og gjorde avisene så billig at folk flest kunne kjøpe de
o Papir av tremasse
o Rotasjonspressa
- Avisene fikk et større publikum fordi
o Folk flytta til byene
o Flere lærte å lese
o Tog og dampskip forbedret kommunikasjon
- Med industrialiseringen vokser det frem en arbeiderklasse som etablerte sine egne publikasjoner.
- Sosialhistorie – utviklingen ut fra hvordan publikum bruker media.
- Sjanger – og uttrykkshistorie – hva avisene inneholder og hvordan de ser ut.
- Stor utvikling innenfor avis. Nå er det ofte store børsnoterte selskap som dominerer avisdrift og annen medievirksomhet.
- Økonomiske perspektiver blir mer og mer sentrale i vår tid.
- Perspektiver (endres med tiden) man velger når man forteller en mediehistorie, påvirkes av trender og teorier.
- Fokuset har flyttet seg fra medieinstitusjonene mot mediebrukerne.
- Internett har satt teknologien i sentrum
- Teknologisk determinisme (når en ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet).
- ”The medium is the message” – Marshall McLuhan. Mediet er budskapet.
o Det spiller ingen rolle hva vi fyller media med. Det er den spesielle medieteknologien til fjernsynet i seg selv som er avgjørende. Alt er gjennomsyret av mediet og måten det skaper sanseinntrykk på (spiller ingen rolle om tv sender såpeoperaer eller informasjonsprogram)
- McLuhan har et godt poeng, men forskjellen mellom for eksempel amerikansk og europeisk tv forteller at måten vi velger å bruke mediet på er viktig.
- Utviklingen i medie – og kommunikasjonsteknologien endrer hverdagen.
- McLuhan: Den globale landsbyen – et samfunn der folk lever sammen som i en landsby tross store geografiske avstander.
o Var tidligere bare et tankeeksperiment, nå ser mange på internett som en virkeliggjøring av den globale landsbyen.
- Internett har skapt et felles rom der individ og grupperinger rundt omkring i verden kan kommunisere med hverandre uavhengig av geografiske avstander.
- Globalt nettverk – vanskelig å se norsk mediehistorie isolert fra verden utenfor.
- Kinofilm, musikk og tv – program ble hentet fra andre land fra begynnelsen av.
- Radiometer – internasjonalt
- Med satellitter og parabolantenner forsvant de nasjonale grensene for tv.
- Norske fjernsynskanaler har fortsatt et nasjonalt fokus
- Det norske samfunnet blir gradvis mer flerkulturelt, og mediebruken blant innbyggerne er ikke lenger så ensartet som før.
- Kanskje ikke mulig å snakke om en egen norsk mediehistorie?
Når startet mediehistorien?
- Johan Gutenberg – boktrykkerkunsten rundt 1450. Udiskutabelt et mediehistorisk skille.
- Man kunne masseprodusere tekster – innledningen av mediehistorien.
- Aviser og andre periodiske publikasjoner er neste milepæl
- 1600 tallet i Europa – overgang fra håndskrevne nyhetsblad til trykte aviser.
- Nederlandske Nieuwe Tijdinghe – første avisen i 1605.
- Danmark og Sveriges mediehistorie startet på 1400tallet (Norge var provins)
- Norges første trykkeri i 1643. Bøker spredte seg så raskt utover 1700 – tallet, var en del av den store trykkerirevolusjonen. Fikk trykkeri, forfattere og lesere.
- Norske postkontoret var etablert i 1647.
- Norsk mediestore startet lenge før det kom egne norske periodiske puiblikasjoner.
Personlige medieuttrykk
Dette med personlig kommunikasjon og personlige medium er ikke noe nytt, siden vi har pratet og skrevet til hverandre lenge, men det som er nytt er at mer og mer av den personlige kommunikasjonen mellom folk skjer gjennom medium. Nye teknologiske oppfinnelser har gjort at det finnes nye former for personlige medieuttrykk. Eksempler på dette er E – post, SMS, MMS, chat, hjemmesider osv.
Har du noe å melde?
Det viktigste kjennetegnet på ei melding er at den er kort, og at den meddeles på en enkel måte. Meldinger dreier seg gjerne om korte faktaopplysninger, oppfordringer, spørsmål og meningsytringer. De fleste slike meldinger blir i dag sendt over mobiltelefonen. Her er skrift, bilde lyd og videoer en like viktig funksjon som tale. Det er mye billigere å skrive ei melding enn å ringe.
Teknologi og økonomi setter grenser for hvor lang ei melding kan være. Skriver vi over denne grensen, blir meldingen delt i to, og prisen fordobles. For å unngå dette, finnes det utrolig mange forkortelser som er tatt i bruk. Eksempler er
LOL – laughing out loud
BRB – be right back
Man forkorter også små ord. Eksempel
Har du d bra?
R d ok?
I tekstmeldinger er man ikke like nøye med store bokstaver, rettskriving og tegnsetting. Derfor kan man si at tekstmeldinger ofte er mer muntlige enn skriftlige.
Språket som blir brukt i tekstmeldinger viser også hvordan personlige medieuttrykk er en del av sosialiseringen. Når man bruker ord fra egen dialekt, eller slang viser man ofte hvilken aldersgruppe vi er i, og hvor i landet man kommer fra.
Tekstmeldinger skaper en viss anonymitet i forhold til en telefonsamtale. Man avslører seg ikke med pauser, rare ord og nervøsitet. Man kan derfor heller skrive dette ned, og sende det! På andre siden er det umulig å ta tilbake ei tekstmelding som er sendt.
Tekstmeldinger gir oss flere måter å kommunisere på! Man kan flørte via SMS uten å bli flau, og man kan prate med sin nye flamme uten å virke nervøs!
Tekstmeldinger kan også brukes negativt, som til mobbing.
Elektronisk post
Med E – post kan man skrive til offentlige etater som Stortinget og Slottet, eller man kan skrive private brev med ektemannen som jobber i kina en måned. E – post ligger derfor et sted mellom offentlig/ privat og personlig/massekommunikasjon.
Man kan sammenlikne E – post med vår vanlige postkasse ved at man kan finne brev og postkort fra utlandet, reklame og slike ting. Den er også privat, akkurat som postkassa ute i gården vår.
E – postboksen inneholder mange ulike brev, som gjør det vanskelig å finne klare sjangerkonvensjoner for E - post. Det er for eksempel vanlig å skrive ”Hei” og så fornavnet til personen, selv om man ikke kjenner ham/henne. Det å bruke en uformell tone er en sjangerkonvensjon ved E – post.
Jeg på nettet: personlige hjemmesider
På internett finnes det ulike kommunikasjonstjenester som setter rammer for kommunikasjonen. Eksempler er at man lager brukerprofiler på Blink, Nettby, Dagbladets hjemmesider osv. Det finnes også nettsteder som er knyttet til dataspill, hvor man kan snakke med andre om ting i dette spillet. Man kan lage personlige sider, ”spaces” – der man kan legge ut bilder, informasjon, musikksmak, filmsmak osv. Her bør man være litt forsiktig med hva man legger ut!
Prating på nettet: chat
Å chatte betyr å prate. Det mest populære programmet for akkurat dette formålet er i dag MSN. Her kan man skrive meldinger til venner og folk man har lagt til – hvis de er pålogget, og få svar veldig fort. Akkurat som i tekstmeldinger, skriver det her i muntlig form, med forkortelser, smileyer, animasjoner osv. Man kan også sende lydopptak av vår egen stemme, og bruke web – cam slik at man kan se hverandre mens man snakker.
Man kan også chatte veldig mange andre plasser på internett og i flere spill.
Diskusjoner og blogger
- Vi diskuterer og har diskutert på mange forskjellige vis. I begynnelsen var det på folkemunn, mens diskusjoner i dag føres i bl.a. nyhetene, på nettaviser og forskjellige diskusjonsforum på internett.
- Bloggen (web – loggen) er en mellomting mellom en personlig hjemmeside og en diskusjonsgruppe. Her kan man daglig skrive inn poster med skrift, lyd, bilde eller video. Man kan skrive om ting man er opptatte av, og uttrykke meningene sine. Folk kan så kommentere postene, og starte diskusjoner. Bloggene kan også brukes til nyhetspublisering.
Konvergens: SMS – tv
- TV: massemedium der det samme programmet blir sendt til mange anonyme mottakere som har liten mulighet til å påvire programmene. De måtte tidligere sende brev til kringkastningssjefen for å bli hørt.
- I dag kan man bruke telefon, chat og SMS for å bli hørt, man kan sende inn meldinger til redaksjonen, og stemme på deltakere i et program via SMS.
- Konvergens vil si en at ulike sjangre og teksttyper blir satt sammen på nye måter – noe som er aktuelt da Tv blir delt opp i forskjellige felt (levende bilde – informasjonsdel – foto/MMS del, en SMS-chat-del osv)
Ny offentlighet og nettverk
- Skillet mellom det private og det offentlige rommet er mindre nå enn før. De private og personlige temaene var forbeholdt de folk i din nærmeste omgangskrets, og det offentlige rommet var forbeholdt politikken. Med internett og mobiltelefoni har det oppstått et rom mellom det offentlige og det private.
- Hva vi ønsker gjennom kommunikasjonen, for eksempel avstand eller nærhet, avhenger av hvor vi kommuniserer, og hvordan vi uttrykket oss (eks chat, der man prater med ukjente om svært personlige tema, altså nærhet). Forskjeller i kjønn, alder og kultur ”glemmes”.
- En kritisk sans er viktig før du gir fra deg personlige opplysninger på internett, det finnes folk med uærlige intensjoner som gir seg ut for å være noe annet enn det de er for å komme i kontakt med ungdommer. Mobbing oppstår også, og publisering av private bilder kan spres.
- Folkeskikk og respekt for andre mennesker er også viktig i de nye mediene.
Nettetikette
- Kultur – og kirkedepartementet har lagd ni nettvett-regler som er aktuelle for mobiltelefoni, SMS-tv og annen personlig mediekommunikasjon.
1. Vær ærlig og høflig.
2. Tenk over hva du skriver.
3. Vis respekt for personen, livssynet, nasjonen og rasen til andre.
4. Vis respekt for lovverket i eget land, og land du kontakter
5. Vis respekt for åndsverket til andre, enten det dreier seg om bilde, lyd, tekstellerdataprogram.
6. Ikke spre pornografiske, voldelige, rasistiske eller blasfemisk materiale.
7. Vis respekt for andre brukere.
8. Hold nøye kontroll med utgiftene.
9. Meld fra om ulovlige ting.
Personlige medium – innholdet mitt?
- Nye medieuttrykk er lønnsomme. Ringetoner på mobiltelefoner og musikk som selges over internett er i ferd med å bli en veldig stor inntektskilde for musikkindustrien. Men mange laster ned musikk ulovlig via internett, derfor har opphavsrett til musikken på internett vært et viktig tema.
- Napster (programvare for deling av musikk på internett) ble lansert av den 19 år gamle Shawn Fanning i 1999. Fildelingen(sende kopier av filer over internett til andre som har det samme fildelingsprogrammet) ble en epidemi på internett, og selv om Napster ble stoppet, dukket det opp nye programmer som ikke kunne stoppes. Dette førte til at enorme mengder musikk, filmer, bilder og annet kunne lastes gratis ned fra internett.
- Tekniske sperrer på innholdet ble lagd, som så ble knekt av datahackere (for eksempel nordmannen Jon Johansen knakk sperra på DVD-platen.)
- Hackere ser på informasjonen som ligger ute på internett som et felles gode, noe en kan bruke som en vil, spille av og dele med andre. Mange andre mener de bør kunne låne bort og dele den musikken de har kjøpt, slik som man kan fysisk med DVD-er og CD-er. Det er altså ulovlig å kopiere digitale musikkfiler detter åndsverkloven.
- Åndsverkloven skal sikre opphavsmannen retten til verket sitt, for å forhindre misbruk. Eks. kan ikke et maleri brukes i en reklame uten løyve fra kunstneren. Den regulerer altså når rettshaverne må bli spurt om lov til å bruke materialet, og når vedkommende har krav på betaling. Den setter også regler for kopiering, og hva slags medium dette gjelder.
- Mange kunstnere er medlemmer i organisasjoner som sikrer at rettene deres er sikre, slik som TONO og BONO og Kopinor (interesseorgan for disse organisasjonene)
o Disse tre kan gjøre avtaler på vegne av dem de representerer, slik at musikk og film kan selges på internett, og bøker kan kopieres til undervisningsbruk.
o Det er likevel ulovlig å skanne bøker og publisere dem på nettet (se regel 5 ovenfor).
Kapittel 10
Media før og nå
- Tidene endrer seg. Kommunisering via mobiltelefon og SMS er normalt i dag, men det var ikke tilfellet for bare noen år tilbake. Og om noen år frem i tid, kan dette kanskje virke gammeldags og litt komisk.
- Grunnen til at ting endrer seg på den måten, her med media og kommunikasjonsteknologien. Mediehistorien prøver å sette disse prosessene i system og på den måten gi en bakgrunn for hvorfor ting er som de er nå. Samtidig blir det lettere å forstå at samtiden også er en fase i historisk utvikling.
- I 1990 – årene var det og mulig å kontakte venner med mobiltelefon om man var tidlig bruker, men dette var igjen umulig i 1980 – årene. 100 år før det igjen var også ting som vi tar for gitt som buss, kino og musikk utenkelig, og aviser var bare for folk som kunne lese. Vi vet ikke hvordan ting blir i fremtiden, men vi ser at flere og flere tjenester blir knytta til mobilen, og informasjon blir mer og mer tilgjengelig.
- Internett er en naturlig del av vår hverdag, vi vet ikke hvordan det kommer til å utvikle seg. Internett utgjør et viktig mediehistorisk skille som preger mediehistorien fra vår egen tid.
Hvor kommer media fra?
- Samfunnet styrer hvordan medieteknologien blir formet.
o Media blir til innenfor en sammenheng som setter sitt preg på samfunnet, og dette preget følger mediet også inni nye sammenhenger.
o Samfunnet påvirker media, og media påvirker samfunnet.
- Den første kinoen ble åpnet i Oslo i 1904 (film kom før)
o Ulike former for levende bilde fantes før levende bilde var projisert på et lerret i 1895, men vi knytter likevel starten på filmen til hendelsen i 1904.
o Grunnen til det var at nå var filmen virkelig et medium for underholdning i offentlige sammenhenger.
o Kinoen fikk først en viktig utfordrer når fjernsynet kom – folk trodde kino ville forsvinne (ble også lagt ned på en del mindre plasser)
o Filmbransjen møtte konkurransen med bedre teknikk, større format og mer påkosta filmer, og satt avgrensninger for visning av spillefilm på tv.
o Kino viser ferske filmer, har større lerreter og bedre lyd enn vanlig tv. Det kan være en grunn til at folk fortsatt går på kino.
o På den andre siden kommer filmer på DVD som ikke ble satt opp på kino i Norge.
o Filmer som får stor oppmerksomhet er spesielt de som trekker godt voksne mennesker på kino, men hvis ikke kino hadde vært et møtested for ungdom, hadde den neppe eksistert i dag.
- Fjernsynet i Norge startet med regulære sendinger i 1960 – lite spillefilm.
- 1980 – vanlig å leie videoer til hjemmebruk
o (VHS ble vanlig, det ble tilbudt flest spillefilmer i dette formatet)
- Egne TV - kanaler viste bare spillefilmer – kanaler med nye filmer måtte betales ekstra for.
- Salg og utleie av filmer har vært like viktig inntektskilde som kinovisning.
- Mye har skjedd siden de første avisene kom til Norge på slutten av 1700 – tallet, frem til VG og Dagbladet i dag.
o Eiere, innhold, lesere har endret seg.
o Papiraviser mister gradvis kjøpere, men fortsatt et medium som vil være der i fremtiden
o Praktisk (kan leses på bussen på vei til kino)
- Musikken har også lang historie
o Thomas Alva Edison lagret og spilte av lyd i 1877
o Radioen kom til Norge i midten av 1920 – årene.
o Musikkspillere blir gradvis mer kompakte, transportable, billigere og mer tilgjengelig.
Hva er viktig i mediehistorien?
- Man må velge et perspektiv når man forteller mediehistorien. Fokuset kan ligge på:
o Senderen
o Teksten
o Mottakerne
- Perspektivene varierer ettersom hvilket medium som blir behandlet.
o Film – her er filmene og regissørene i sentrum
o Kringkasting – her er gjerne institusjonen sentral (BBV eller NRK)
- Pressehistorien ligger av naturlige årsaker ofte tett opp til politisk historie.
o Mange norske aviser var startet som partiorgan i den tida partiene ble etablerte.
- Parlamentismen (betegnelsen på et politisk system der regjeringen har utgangspunkt i nasjonalforsamlingen og samtidig ansvarlig overfor den) ble innført i Norge i 1884, her var pressen viktig, samtidig som pressen fikk en sentral plass i det nye politiske systemet.
- Veksten til avisene var et resultat av ny teknologi, og gjorde avisene så billig at folk flest kunne kjøpe de
o Papir av tremasse
o Rotasjonspressa
- Avisene fikk et større publikum fordi
o Folk flytta til byene
o Flere lærte å lese
o Tog og dampskip forbedret kommunikasjon
- Med industrialiseringen vokser det frem en arbeiderklasse som etablerte sine egne publikasjoner.
- Sosialhistorie – utviklingen ut fra hvordan publikum bruker media.
- Sjanger – og uttrykkshistorie – hva avisene inneholder og hvordan de ser ut.
- Stor utvikling innenfor avis. Nå er det ofte store børsnoterte selskap som dominerer avisdrift og annen medievirksomhet.
- Økonomiske perspektiver blir mer og mer sentrale i vår tid.
- Perspektiver (endres med tiden) man velger når man forteller en mediehistorie, påvirkes av trender og teorier.
- Fokuset har flyttet seg fra medieinstitusjonene mot mediebrukerne.
- Internett har satt teknologien i sentrum
- Teknologisk determinisme (når en ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet).
- ”The medium is the message” – Marshall McLuhan. Mediet er budskapet.
o Det spiller ingen rolle hva vi fyller media med. Det er den spesielle medieteknologien til fjernsynet i seg selv som er avgjørende. Alt er gjennomsyret av mediet og måten det skaper sanseinntrykk på (spiller ingen rolle om tv sender såpeoperaer eller informasjonsprogram)
- McLuhan har et godt poeng, men forskjellen mellom for eksempel amerikansk og europeisk tv forteller at måten vi velger å bruke mediet på er viktig.
- Utviklingen i medie – og kommunikasjonsteknologien endrer hverdagen.
- McLuhan: Den globale landsbyen – et samfunn der folk lever sammen som i en landsby tross store geografiske avstander.
o Var tidligere bare et tankeeksperiment, nå ser mange på internett som en virkeliggjøring av den globale landsbyen.
- Internett har skapt et felles rom der individ og grupperinger rundt omkring i verden kan kommunisere med hverandre uavhengig av geografiske avstander.
- Globalt nettverk – vanskelig å se norsk mediehistorie isolert fra verden utenfor.
- Kinofilm, musikk og tv – program ble hentet fra andre land fra begynnelsen av.
- Radiometer – internasjonalt
- Med satellitter og parabolantenner forsvant de nasjonale grensene for tv.
- Norske fjernsynskanaler har fortsatt et nasjonalt fokus
- Det norske samfunnet blir gradvis mer flerkulturelt, og mediebruken blant innbyggerne er ikke lenger så ensartet som før.
- Kanskje ikke mulig å snakke om en egen norsk mediehistorie?
Når startet mediehistorien?
- Johan Gutenberg – boktrykkerkunsten rundt 1450. Udiskutabelt et mediehistorisk skille.
- Man kunne masseprodusere tekster – innledningen av mediehistorien.
- Aviser og andre periodiske publikasjoner er neste milepæl
- 1600 tallet i Europa – overgang fra håndskrevne nyhetsblad til trykte aviser.
- Nederlandske Nieuwe Tijdinghe – første avisen i 1605.
- Danmark og Sveriges mediehistorie startet på 1400tallet (Norge var provins)
- Norges første trykkeri i 1643. Bøker spredte seg så raskt utover 1700 – tallet, var en del av den store trykkerirevolusjonen. Fikk trykkeri, forfattere og lesere.
- Norske postkontoret var etablert i 1647.
- Norsk mediestore startet lenge før det kom egne norske periodiske puiblikasjoner.
tirsdag 10. mars 2009
Musikkvideo
Röyksopp - Remind me
Musikkvideoen er laget av den norske gruppen Röyksopp, og videoen heter Remind me. Bandet består av av to menn fra Tromsø, Torbjørn Burndtland og Svein Berge. Gruppen ble offisielt dannet i 1998, og året etter debuterte de med singelen "So Easy." Musikkvideoen jeg valgte(Remind me) kom i 2002. Musikkvideoen hører til i musikksjangeren Elektronika.
Filmens handling foregår i England. Jeg tror den skal vise hvordan en typisk dag i England er. Det hele begynner med at kart av jordkloden, hvor det så går nærmere inn på England. Her blir det fortalt en historie, om ei jente og hvordan hennes dag er. Her ser vi mange kjennetegn på hvordan det typisk er en vanlig dag for engelskmenn, og kvinner. Man ser f. eks at husene er av murstein, at til lunsj spiser engelskmenn mye junkfood, at t-banen blir flittig brukt, og at på slutten av en lang arbeidsdag tar man seg ofte ei øl på puben! Musikkvideoen forteller altså litt om hvordan en typisk dag for engelskmenn er...
Musikkvideoen er lagt opp som en tegnefilm. I tillegg til at den viser hvordan en typisk dag er, så forklarer den også en del om hvor ting som er brukt i videoen stammer fra, eller kommer fra. Et eksempel på dette er et stykke ut i filmen hvor det vises hvordan lunsjen er, som oftest er hurtigmat fra gatekjøkken. Der ser man at det blir spist en hamburger, og da vises det videre hvor hamburgere kommer fra, altså kua...
Vi møter bare en person i filmen, og det er jenta og hennes vanlige arbeidsdag.
Musikkvideoen er laget av den norske gruppen Röyksopp, og videoen heter Remind me. Bandet består av av to menn fra Tromsø, Torbjørn Burndtland og Svein Berge. Gruppen ble offisielt dannet i 1998, og året etter debuterte de med singelen "So Easy." Musikkvideoen jeg valgte(Remind me) kom i 2002. Musikkvideoen hører til i musikksjangeren Elektronika.
Filmens handling foregår i England. Jeg tror den skal vise hvordan en typisk dag i England er. Det hele begynner med at kart av jordkloden, hvor det så går nærmere inn på England. Her blir det fortalt en historie, om ei jente og hvordan hennes dag er. Her ser vi mange kjennetegn på hvordan det typisk er en vanlig dag for engelskmenn, og kvinner. Man ser f. eks at husene er av murstein, at til lunsj spiser engelskmenn mye junkfood, at t-banen blir flittig brukt, og at på slutten av en lang arbeidsdag tar man seg ofte ei øl på puben! Musikkvideoen forteller altså litt om hvordan en typisk dag for engelskmenn er...
Musikkvideoen er lagt opp som en tegnefilm. I tillegg til at den viser hvordan en typisk dag er, så forklarer den også en del om hvor ting som er brukt i videoen stammer fra, eller kommer fra. Et eksempel på dette er et stykke ut i filmen hvor det vises hvordan lunsjen er, som oftest er hurtigmat fra gatekjøkken. Der ser man at det blir spist en hamburger, og da vises det videre hvor hamburgere kommer fra, altså kua...
Vi møter bare en person i filmen, og det er jenta og hennes vanlige arbeidsdag.
torsdag 26. februar 2009
Repetisjonsoppgaver
1) Hva mener vi med mediesamfunnet?
- I løpet av 1900 – tallet har vi fått mange nye medium, og nå har media vært en så stor del av hverdagen at vi sier at vi lever i et mediesamfunn
2) Hva heter de fire viktigste byråene som samler statistiske data om mediebruk i Norge?
- Statistisk Sentralbyrå
- Norsk Gallup
- Markeds- og medieinstituttet
- AC Nielsen reklamestatistikk
3) Hva er en bakgrunnsvariabel?
- Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssitasjon og geografisk tilhørighet legger bakgrunn for hvilke mediebudskap vi velger. Disse faktorene kalles bakgrunnsvariabler
4) Hvilke tre medium brukes vi mest, og hvor mye bruker vi det?
- Tv – 85 %
- Avis – 75 %
- Radio – 55 %
- I løpet av 1900 – tallet har vi fått mange nye medium, og nå har media vært en så stor del av hverdagen at vi sier at vi lever i et mediesamfunn
2) Hva heter de fire viktigste byråene som samler statistiske data om mediebruk i Norge?
- Statistisk Sentralbyrå
- Norsk Gallup
- Markeds- og medieinstituttet
- AC Nielsen reklamestatistikk
3) Hva er en bakgrunnsvariabel?
- Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssitasjon og geografisk tilhørighet legger bakgrunn for hvilke mediebudskap vi velger. Disse faktorene kalles bakgrunnsvariabler
4) Hvilke tre medium brukes vi mest, og hvor mye bruker vi det?
- Tv – 85 %
- Avis – 75 %
- Radio – 55 %
onsdag 18. februar 2009
REPETISJONSOPPGAVER
Kapittel 10
1) Hva mener vi med teknologisk determinisme?
- Når man først ser teknologien som drivkraften bak samfunnsendringer, kaller vi det teknologisk determinisme.
2) Hva er periodiske publikasjoner?
- Utgivinger som kommer mellom faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.
3) Når starter norsk mediehistorie?
- Norsk mediehistorie starter senere enn Danmark og Sveriges, på grunn av at Norge var en provins. Dette er årsaken til at Norge fikk sitt første trykkeri i 1643, mens Sverige og Danmark var i gang på slutten av 1400 – tallet.
4) Når kom de første avisene?
- Utenlandske aviser har vært lest i lang tid før det kom egne norske utgivinger. Derfor kan vi snakke om en norsk mediehistorie lenge før det kom egne norske periodiske publikasjoner.
Kapittel 11
1) Hva er ytringsfrihet?
- Ytringsfrihet vil si at man kan mene, tenke og si hva man vil, uten at myndighetene har noe rett til å påvirke eller gripe inn.
2) Hvem gav ut de første avisene i Norge?
- Niels Wulfsberg, med sin avis under den engelske blokaden, der han skrev om krigshendelser. Noen måneder senere startet han den mer allmenne Tiden, som er den første egentlige nyhetsavisen i Norge.
3) Hva ligger i begrepet offentlighet?
- Arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, og formulere kritikk mot styresmaktene. I Europa på 1700 – tallet var denne nye felles arenaen knyttet til møteplasser som kafeer i byene.
Kapittel 12
1) På hvilken måte var pressen modernisert på slutten av 1800 – tallet?
- Pressen ble modernisert ved hjelp av telegrafen, telefonen fonografen, grammofonen, fotografiet og det levende bildet. Telegrafen skulle sende budskap over lengre strekninger, ved hjelp av elektrisitet og i kabler og strømimpulser. Da ble morsealfabetet brukt. Telefonen kom i 1880, og var først ment til bruk av privatpersoner og ikke over så lang avstand. Etter hvert ble telegrammet og telefonen knyttet sammen, og telefonen ble raskt oppdaget og spredt videre. I 1895 vedtok stortinget å etablere linjer for å skape et internasjonalt nett. Videre kom fonografen, som kunne lagre lyd for senere bruk. Så kom grammofonen og grammofonplatene, som fortsatt lever den dag i dag, selv om teknikken er endret. Fotografiet ble utviklet av en franskmann som fant en teknikk der et eksponert bilde kunne fikseres på en lysfølsom plate. Til slutt kom levende bilde!
2) Når kom den første samiske avisen, og hva hette den?
- ?
3) Hva var bakgrunnen for kinoloven i 1913, og hvilke konsekvenser fikk den?
- Bakgrunnen for kinoloven var jo at det etter hvert gjorde at litt mer velstående mennesker mistet interessen med kino, det var liksom for arbeidsklassemennesker. Kinofilmene var hovedsakelig fra utlandet, og hadde ofte et morsomt, eller dramatisk tema.(Komedie og drama filmer) Disse inneholdt ofte litt vågale ting, som gjorde at det endte med opinion mot repertoaret på kinoene. Dette resulterte i kinoloven. Konsekvensene med dette var sensur av alle filmer før de ble vist på kinoen. Filmen ble dermed eneste mediet med statlig forhåndssensur.
4) Hva ligger i begrepet partipresse?
- Partipresse er den industrien som sysselsetter seg med produksjon og distribuering av litteratur eller informasjon produsert på vegne av politiske partier.
kapittel 13
1) På hvilken måte var pressen modernisert mot slutten av 1800 – tallet?
- Avisene skrev om alle de tekniske og samfunnsmessige endringene, men var selv også en del av denne endringen. Tekstilpapiret var utover 1860 – tallet erstattet med tremassepapir, som gjorde trykkingen av avisene mer effektiv sammen med dampdrevne presser. I 1880 årene kom rotasjonspressen, som de største avisene i Norge straks tok i bruk. Siden de største avisene gjorde dette, ble det gamle utstyret snart utilgjengelig for mindre, og nyere aviser. I tillegg til fornying av ”lagemåte”, ble det også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper, og distribusjonen ble stadig bedre, pga de nye komunikasjonmidlene. Nye framkomstmidler skapte også flere lesere. Elektrisitet gjorde det lettere å lese på kveldstid. Men den store veksten av lesere av aviser, var rett og slett flere mennesker, mot slutten av 1800 – tallet.
Nr 2 og 3 allerede gjort?(Akkurat samme spørsmålene sto som på kapittel 12)
Kapittel 14
1) Hva fastsetter kringkastingsloven?
- Kringkastingsloven fastsatte radio som offentlig monopol?
2) Hva kjennetegner norske filmer i 1920 – årene?
- Filmen Fante – Anne fra 1920 innleder en nasjonalromantisk periode i norsk film.
3) Hva var årsaken til at ikke flere aviser har blitt lagt ned i mellomkrigstiden?
- Den økonomiske støtten fra partiene
Kapittel 15
1) Hvilke konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for media i Norge?
- Det ble dramatiske og direkte konsekvenser. Sensur ble innført, og aviser, radio og film ble gjort til propagandamiddel. Folk kunne ikke stole på det som ble formidlet av media lengre, og resultatet ble ulovlige aviser. Det ble også etablert egne medier av Okkupasjonsmakten.
2) Hva slags medium etablerte okkupasjonsmakten?
- Det ble satt i gang en lydfilmavis med nyhetspropaganda, og etter hvert ble det montert egne høyttalere i byene. Plakater ble også aktivt brukt.
3) Hva kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstiden?
- Bredden i den norske filmproduksjonen var stor. Det ble produsert okkupasjonsdrama og komedier. Problematisering av kjønnsroller var også flittig brukt. Det kom også norske barnefilmer ut på denne tiden, eksempel Veslefrikk med kjela, og Karius og baktus. Dokumentar filmer ble det også vist.
4) Hvilket medium hadde storhetstid i 50 – årene?
- Ukepresse, film, radio og pressen var det største
1) Hva mener vi med teknologisk determinisme?
- Når man først ser teknologien som drivkraften bak samfunnsendringer, kaller vi det teknologisk determinisme.
2) Hva er periodiske publikasjoner?
- Utgivinger som kommer mellom faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.
3) Når starter norsk mediehistorie?
- Norsk mediehistorie starter senere enn Danmark og Sveriges, på grunn av at Norge var en provins. Dette er årsaken til at Norge fikk sitt første trykkeri i 1643, mens Sverige og Danmark var i gang på slutten av 1400 – tallet.
4) Når kom de første avisene?
- Utenlandske aviser har vært lest i lang tid før det kom egne norske utgivinger. Derfor kan vi snakke om en norsk mediehistorie lenge før det kom egne norske periodiske publikasjoner.
Kapittel 11
1) Hva er ytringsfrihet?
- Ytringsfrihet vil si at man kan mene, tenke og si hva man vil, uten at myndighetene har noe rett til å påvirke eller gripe inn.
2) Hvem gav ut de første avisene i Norge?
- Niels Wulfsberg, med sin avis under den engelske blokaden, der han skrev om krigshendelser. Noen måneder senere startet han den mer allmenne Tiden, som er den første egentlige nyhetsavisen i Norge.
3) Hva ligger i begrepet offentlighet?
- Arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, og formulere kritikk mot styresmaktene. I Europa på 1700 – tallet var denne nye felles arenaen knyttet til møteplasser som kafeer i byene.
Kapittel 12
1) På hvilken måte var pressen modernisert på slutten av 1800 – tallet?
- Pressen ble modernisert ved hjelp av telegrafen, telefonen fonografen, grammofonen, fotografiet og det levende bildet. Telegrafen skulle sende budskap over lengre strekninger, ved hjelp av elektrisitet og i kabler og strømimpulser. Da ble morsealfabetet brukt. Telefonen kom i 1880, og var først ment til bruk av privatpersoner og ikke over så lang avstand. Etter hvert ble telegrammet og telefonen knyttet sammen, og telefonen ble raskt oppdaget og spredt videre. I 1895 vedtok stortinget å etablere linjer for å skape et internasjonalt nett. Videre kom fonografen, som kunne lagre lyd for senere bruk. Så kom grammofonen og grammofonplatene, som fortsatt lever den dag i dag, selv om teknikken er endret. Fotografiet ble utviklet av en franskmann som fant en teknikk der et eksponert bilde kunne fikseres på en lysfølsom plate. Til slutt kom levende bilde!
2) Når kom den første samiske avisen, og hva hette den?
- ?
3) Hva var bakgrunnen for kinoloven i 1913, og hvilke konsekvenser fikk den?
- Bakgrunnen for kinoloven var jo at det etter hvert gjorde at litt mer velstående mennesker mistet interessen med kino, det var liksom for arbeidsklassemennesker. Kinofilmene var hovedsakelig fra utlandet, og hadde ofte et morsomt, eller dramatisk tema.(Komedie og drama filmer) Disse inneholdt ofte litt vågale ting, som gjorde at det endte med opinion mot repertoaret på kinoene. Dette resulterte i kinoloven. Konsekvensene med dette var sensur av alle filmer før de ble vist på kinoen. Filmen ble dermed eneste mediet med statlig forhåndssensur.
4) Hva ligger i begrepet partipresse?
- Partipresse er den industrien som sysselsetter seg med produksjon og distribuering av litteratur eller informasjon produsert på vegne av politiske partier.
kapittel 13
1) På hvilken måte var pressen modernisert mot slutten av 1800 – tallet?
- Avisene skrev om alle de tekniske og samfunnsmessige endringene, men var selv også en del av denne endringen. Tekstilpapiret var utover 1860 – tallet erstattet med tremassepapir, som gjorde trykkingen av avisene mer effektiv sammen med dampdrevne presser. I 1880 årene kom rotasjonspressen, som de største avisene i Norge straks tok i bruk. Siden de største avisene gjorde dette, ble det gamle utstyret snart utilgjengelig for mindre, og nyere aviser. I tillegg til fornying av ”lagemåte”, ble det også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper, og distribusjonen ble stadig bedre, pga de nye komunikasjonmidlene. Nye framkomstmidler skapte også flere lesere. Elektrisitet gjorde det lettere å lese på kveldstid. Men den store veksten av lesere av aviser, var rett og slett flere mennesker, mot slutten av 1800 – tallet.
Nr 2 og 3 allerede gjort?(Akkurat samme spørsmålene sto som på kapittel 12)
Kapittel 14
1) Hva fastsetter kringkastingsloven?
- Kringkastingsloven fastsatte radio som offentlig monopol?
2) Hva kjennetegner norske filmer i 1920 – årene?
- Filmen Fante – Anne fra 1920 innleder en nasjonalromantisk periode i norsk film.
3) Hva var årsaken til at ikke flere aviser har blitt lagt ned i mellomkrigstiden?
- Den økonomiske støtten fra partiene
Kapittel 15
1) Hvilke konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for media i Norge?
- Det ble dramatiske og direkte konsekvenser. Sensur ble innført, og aviser, radio og film ble gjort til propagandamiddel. Folk kunne ikke stole på det som ble formidlet av media lengre, og resultatet ble ulovlige aviser. Det ble også etablert egne medier av Okkupasjonsmakten.
2) Hva slags medium etablerte okkupasjonsmakten?
- Det ble satt i gang en lydfilmavis med nyhetspropaganda, og etter hvert ble det montert egne høyttalere i byene. Plakater ble også aktivt brukt.
3) Hva kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstiden?
- Bredden i den norske filmproduksjonen var stor. Det ble produsert okkupasjonsdrama og komedier. Problematisering av kjønnsroller var også flittig brukt. Det kom også norske barnefilmer ut på denne tiden, eksempel Veslefrikk med kjela, og Karius og baktus. Dokumentar filmer ble det også vist.
4) Hvilket medium hadde storhetstid i 50 – årene?
- Ukepresse, film, radio og pressen var det største
torsdag 22. januar 2009
Repetisjonsoppgaver 22. januar 09
1) På hvilken måte var pressen modernisert mot slutten av 1800 – tallet?
- Avisene skrev om alle de tekniske og samfunnsmessige endringene, men var selv også en del av denne endringen. Tekstilpapiret var utover 1860 – tallet erstattet med tremassepapir, som gjorde trykkingen av avisene mer effektiv sammen med dampdrevne presser. I 1880 årene kom rotasjonspressen, som de største avisene i Norge straks tok i bruk. Siden de største avisene gjorde dette, ble det gamle utstyret snart utilgjengelig for mindre, og nyere aviser. I tillegg til fornying av ”lagemåte”, ble det også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper, og distribusjonen ble stadig bedre, pga de nye komunikasjonmidlene. Nye framkomstmidler skapte også flere lesere. Elektrisitet gjorde det lettere å lese på kveldstid. Men den store veksten av lesere av aviser, var rett og slett flere mennesker, mot slutten av 1800 – tallet.
2) Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913, og hvilke konsekvenser fikk den?
- Bakgrunnen for kinoloven var jo at det etter hvert gjorde at litt mer velstående mennesker mistet interessen med kino, det var liksom for arbeidsklassemennesker. Kinofilmene var hovedsakelig fra utlandet, og hadde ofte et morsomt, eller dramatisk tema.(Komedie og drama filmer) Disse inneholdt ofte litt vågale ting, som gjorde at det endte med opinion mot repertoaret på kinoene. Dette resulterte i kinoloven. Konsekvensene med dette var sensur av alle filmer før de ble vist på kinoen. Filmen ble dermed eneste mediet med statlig forhåndssensur.
3) Hva menes med omgrepet partipresse?
- Partipresse er den industrien som sysselsetter seg med produksjon og distribuering av litteratur eller informasjon produsert på vegne av politiske partier.
- Avisene skrev om alle de tekniske og samfunnsmessige endringene, men var selv også en del av denne endringen. Tekstilpapiret var utover 1860 – tallet erstattet med tremassepapir, som gjorde trykkingen av avisene mer effektiv sammen med dampdrevne presser. I 1880 årene kom rotasjonspressen, som de største avisene i Norge straks tok i bruk. Siden de største avisene gjorde dette, ble det gamle utstyret snart utilgjengelig for mindre, og nyere aviser. I tillegg til fornying av ”lagemåte”, ble det også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper, og distribusjonen ble stadig bedre, pga de nye komunikasjonmidlene. Nye framkomstmidler skapte også flere lesere. Elektrisitet gjorde det lettere å lese på kveldstid. Men den store veksten av lesere av aviser, var rett og slett flere mennesker, mot slutten av 1800 – tallet.
2) Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913, og hvilke konsekvenser fikk den?
- Bakgrunnen for kinoloven var jo at det etter hvert gjorde at litt mer velstående mennesker mistet interessen med kino, det var liksom for arbeidsklassemennesker. Kinofilmene var hovedsakelig fra utlandet, og hadde ofte et morsomt, eller dramatisk tema.(Komedie og drama filmer) Disse inneholdt ofte litt vågale ting, som gjorde at det endte med opinion mot repertoaret på kinoene. Dette resulterte i kinoloven. Konsekvensene med dette var sensur av alle filmer før de ble vist på kinoen. Filmen ble dermed eneste mediet med statlig forhåndssensur.
3) Hva menes med omgrepet partipresse?
- Partipresse er den industrien som sysselsetter seg med produksjon og distribuering av litteratur eller informasjon produsert på vegne av politiske partier.
fredag 9. januar 2009
Oppgaver kapittel 10
1. Hva mener vi med teknologisk determinisme?
- Vi snakker om teknologisk determinisme når vi først og fremst ser teknologien som drivkraften bak samfunnsendringer.
2. Hva er periodiske publikasjoner?
- Det er da snakk om utgivelser som kommer med faste mellomrom, for eksempel hver dag, uke eller måned.
3. Når starter norsk mediehistorie?
- Trykkekunsten kom til Danmark så tidlig som på slutten av 1400 – tallet. Men Norge var ikke på den tiden et eget land, så den nye teknologien kom ikke her til lands før i 1643. Etter det spredte bøker fra norske trykkerier seg raskt på 1700 – tallet, og Norge ble av den grunn en del av den store trykkerirevolusjonen i Europa. Vi kan altså si at norsk mediehistorie startet med trykkerikunsten, altså i 1643.
4. Når kom de første avisene?
- Den første avisen kom i Nederland i 1605, men kom først til Norge på 1700 – tallet.
Oppgaver, kapittel 11
1. Hva er ytringsfrihet?
- Det er en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene.
2. Hvem gav ut de første avisene i Norge?
- Det var Niels Wulfsberg som startet og redigerte Norges første avis, Morgenbladet, i 1819.
3. Hva ligger i begrepet offentlighet?
- Offentlighet er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som omhandler fellesskapet.
1. Hva mener vi med teknologisk determinisme?
- Vi snakker om teknologisk determinisme når vi først og fremst ser teknologien som drivkraften bak samfunnsendringer.
2. Hva er periodiske publikasjoner?
- Det er da snakk om utgivelser som kommer med faste mellomrom, for eksempel hver dag, uke eller måned.
3. Når starter norsk mediehistorie?
- Trykkekunsten kom til Danmark så tidlig som på slutten av 1400 – tallet. Men Norge var ikke på den tiden et eget land, så den nye teknologien kom ikke her til lands før i 1643. Etter det spredte bøker fra norske trykkerier seg raskt på 1700 – tallet, og Norge ble av den grunn en del av den store trykkerirevolusjonen i Europa. Vi kan altså si at norsk mediehistorie startet med trykkerikunsten, altså i 1643.
4. Når kom de første avisene?
- Den første avisen kom i Nederland i 1605, men kom først til Norge på 1700 – tallet.
Oppgaver, kapittel 11
1. Hva er ytringsfrihet?
- Det er en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene.
2. Hvem gav ut de første avisene i Norge?
- Det var Niels Wulfsberg som startet og redigerte Norges første avis, Morgenbladet, i 1819.
3. Hva ligger i begrepet offentlighet?
- Offentlighet er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som omhandler fellesskapet.
Min mediahistorie
Jeg har helt ærlig ingen Idé om når jeg gjorde noe som helst for første gang J
Jeg vet at jeg begynte tidlig å se på tv, og har hele livet(som jeg husker) vært glad i å se på film. Jeg begynte dermed først å se på tv som liten. Etter hvert fant jeg ut hva en datamaskin var, og lærte å spille og tegne på den. Etter hvert som tiden har gått har jeg blitt en litt aktiv pc – bruker, og en mindre aktiv tv- bruker. Jeg fikk kanskje min første mobil når jeg var mellom 9 og 11 år. Det var enda litt tidlig, men brukte den ikke til annet enn å spille snakes på J Min første mobil var en Nokia 3310.
Når jeg var sikkert 13 eller 14 år fikk jeg side på nettstedet blink, og så fikk jeg msn. Det var skikkelig stas. Radio har jeg personlig aldri hørt noe særlig på.
Jeg har helt ærlig ingen Idé om når jeg gjorde noe som helst for første gang J
Jeg vet at jeg begynte tidlig å se på tv, og har hele livet(som jeg husker) vært glad i å se på film. Jeg begynte dermed først å se på tv som liten. Etter hvert fant jeg ut hva en datamaskin var, og lærte å spille og tegne på den. Etter hvert som tiden har gått har jeg blitt en litt aktiv pc – bruker, og en mindre aktiv tv- bruker. Jeg fikk kanskje min første mobil når jeg var mellom 9 og 11 år. Det var enda litt tidlig, men brukte den ikke til annet enn å spille snakes på J Min første mobil var en Nokia 3310.
Når jeg var sikkert 13 eller 14 år fikk jeg side på nettstedet blink, og så fikk jeg msn. Det var skikkelig stas. Radio har jeg personlig aldri hørt noe særlig på.
Radio
a) Hvordan fungerer radioen? (frekvens, elektromagnetiske bølger, am - og fm-kringkasting etc.)Kort utgreing
Videre….
(Det er ikke så lett å lese hva som står der, men det står en forklaring!
Nettadressen for en nærmere kikk --> http://viten.ntnu.no/modeller/mod189.pdf)
b) Hvem oppfant radioen?
- Det er ganske usikkert hvem som oppfant radioen, men det påstås at det er Nathan Stubblefield.
c) Hvilke ulike sjangere har vi? (Nyhetsmelding, kåseri etc.) Beskriv hver av dem og bruk eksempler.
1.Nyhetsmeldinger
2.Intervju
3.Reportasje
4.Kåseri
5.Kommentarer og kronikker
6.Montasje
7.Dokumentar
d) Beskriv tre ulike radioprogrammer som du lytter til i hverdagen? Hva er det som er så bra med programmene?
- Hører aldri på radio, men hvis jeg først hører, så er det for det meste på nyheter. Da synes jeg de er flinke til å beskrive nyhetene uten å vise bilder til. Man får gode opplysninger og så videre.
a) Hvordan fungerer radioen? (frekvens, elektromagnetiske bølger, am - og fm-kringkasting etc.)Kort utgreing
Videre….
(Det er ikke så lett å lese hva som står der, men det står en forklaring!
Nettadressen for en nærmere kikk --> http://viten.ntnu.no/modeller/mod189.pdf)
b) Hvem oppfant radioen?
- Det er ganske usikkert hvem som oppfant radioen, men det påstås at det er Nathan Stubblefield.
c) Hvilke ulike sjangere har vi? (Nyhetsmelding, kåseri etc.) Beskriv hver av dem og bruk eksempler.
1.Nyhetsmeldinger
2.Intervju
3.Reportasje
4.Kåseri
5.Kommentarer og kronikker
6.Montasje
7.Dokumentar
d) Beskriv tre ulike radioprogrammer som du lytter til i hverdagen? Hva er det som er så bra med programmene?
- Hører aldri på radio, men hvis jeg først hører, så er det for det meste på nyheter. Da synes jeg de er flinke til å beskrive nyhetene uten å vise bilder til. Man får gode opplysninger og så videre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
